Švietimo sistemos pliusai ir minusai

Mokyklos langą veda Jurgita Jurevičienė.

Hvordan er det å gå på litauiske skoler i Norge?

Hvordan er dette skoleåret på uformelle litauiske skoler i Norge? Selvfølgelig mye avhenger av hvilken personlighet hver eneste lærer har.

Leder av Oslo litauiske skole „Gintaras“ og norskundervisningen Jolanta Markevičienė teller 13 litauiske skoler og fritidssentere for barn i Norge nå. Noen skoler er i en fase hvor de vurderer hva de skal gjøre. Men i år åpnet det en ny skole i Moss.  Read more

Den gode barnehage feen

Min interesse ble vekket av et faktum at den grønne, moderne, velstående Sandefjord kommune er ledende i antall av private barnehager i Norge. Denne innovative kommune i Vestfold, med 62.000 innbyggere, kan tilby 12 offentlige og 35 private barnehager. «Etter min mening, private barnehager er mere preget av mangfold, kreativitet og ansvarsfølelse, mens prisene er like – ca. 2500 kr (250 euro)» – forteller Egle Gaasholt, pedagogisk leder i «Barnas Have», i Sandefjord. Dette er den første og den eneste arbeidsplassen hennes i Norge. Den litauiske kvinnen opparbeidet betydelig pedagogisk erfaring og ledelses kompetanse her i de siste tretten årene.

Read more

En gang lærer – alltid lærer   

Marit Marcussen er 88 år og pensjonist. Hun bor i Stokke (nå Sandefjord kommune), men hun er født og oppvokst på et sted som heter Moi (Lund kommune i Rogaland). Hun har jobbet som lærer i Nanset skole i Larvik og Bokemoa skole i Stokke i mange år. Hun har lang erfaring og kan sammenligne utdanningssituasjonen før og nå. Marit synes at det har skjedd store forandringer på barneoppdragelsen i Norge i de siste årene, og foreldrene har mange utfordringer. Likevel sitter Marit ikke bare hjemme og tenker på dette. Nei, hun har ganske mye energi som hun bruker på mange nyttige aktiviteter. Slik finnes det ennå mye glede i livet hennes. Read more

Voksenopplæring i Norge begynner ofte med norskopplæring

“Det er så spennende å jobbe med deltakere fra andre land. Jeg føler at verden kommer inn i klasserommet med så mange ulike mennesker rundt meg. Jeg tror også at jeg gjør en viktig jobb. Voksne mennesker går på norskkurs fordi de trenger å lære språket for å få jobb og for å bli en del av samfunnet de lever i. Jeg håper at jeg kan bidra til at innvandrere blir integrert i det norske samfunnet. Jeg må også skryte av kollegene mine (som er kjempehyggelige) og av ledelsen ved skolen (som gjør en fantastisk jobb)”, sier Ingrid Karin Blindheim. Hun har jobbet som lærer i 18 år til sammen, men har hun jobbet ved Tønsberg voksenopplæring i 16 år.

Read more

Norske barns lykke. Del II. Hva er oppskriften på lykke?

Arkiv. Denne artikkelen på litauisk var publisert her i februar 2016

Vi vet at lykke ikke avhenger av direkte materielle eller økonomiske indikatorer. Selv i svært fattige land er det fullt av glade mennesker, og i utviklede land er det mennesker med psykiske lidelser, ensomhet, som bruker mye antidepressiva, alkohol og som begår selvmord. Derfor er det vanskelig å nevne en formel for lykke. Likevel, ikke bare oss, men også store organisasjoner som UNICEF og FN prøver å identifisere lykkeindeksen.

Jeg lurer på – som mor og som journalist – hvordan barn føler seg i ulike land. Er de lykkelige eller ulykkelige? Deres lykkeindikatorer bør være viktigere enn økonomiske indikatorer.

Ifølge den siste UNICEF statistikken, bor de lykkeligste barna i de skandinaviske landene, blant annet i Norge. Litauen, dessverre, befinner seg på omtrent sisteplass i Europa. Read more

Norske barns lykke. Del I. Aldonas erfaring

 

Arkiv. Denne artikkelen på litauisk var publisert her i februar 2016

„Norge er enklere enn det ser ut ved første øyekast – forklarer den litauiske kvinnen Aldona Ramute Hansen, som har bodd i Norge i ti år. Hun er pedagog, sosial aktivist og mor til åtte barn. – Nå er jeg gift med en norsk ektemann, og alt ser klarere ut, men det var helt annerledes i begynnelsen. Det virket som om barna var veldig bortskjemt her. Faktisk kan det forklares rasjonelt, fordi det er grenser for ønsker. Det er mye frihet for barn, men regler respekteres også. En slik form for kombinasjon av konservatisme og modernitet.”

Til mitt spørsmål om hva er lykkekomponenter for barn i Norge, svarte læreren uten tvil: „Det starter allerede i familier, senere hjelper barnehage og skole. Barneoppdragelse er viktig for mor, far og skolen. Det er et viktig samarbeid.“ Read more

 Litauiske drømmer med norske krydder

Arkiv. Denne artikkelen var publisert i litauisk magasinet “Veidas” i 2014

En deltaker har betalt for et norskkurs i Tønsberg Voksenopplæring, men får beskjed om at det er lærerstreik, og kurset kan ikke begynne før streiken er slutt. Streiken gjelder ikke bare  denne skolen, men mange andre skoler i Norge, også barneskolen. Streiker lærerne i Norge? Her er en del synspunkter om problemer og utfordringer i utdanningssystemet i et av verdens rikeste land. Jeg har intervjuet forskjellige personer som jobber i ulike skoleslag. Read more

Hvem er jeg?

E – post: jurgitakir@hotmail.com

 

For det første drømmejobben min var og er journalistikk.

For det andre tenker jeg at dette yrket er det beste i verden.

For det tredje er journalister alltid unge…

 

Jeg jobbet i Riks TV programmet “Skolens vindu” som programleder (Litauen)

Jeg jobbet i Riks TV programmet “Skolens vindu” som programleder (Litauen)

Jeg heter Jurgita, og jeg er fra Litauen. Jeg er journalist, og jeg har 20års erfaring som journalist. Jeg har jobbet i flere medier: presse, radio, TV og internet. Jeg var leder av Journalistikk studie for barn også. Den viktigste jobb var i Riks TV programmet “Skolens vindu” som programleder. Der jobbet jeg i 7 år. De siste to årene har jeg jobbet som freelance journalist og har publisert artikler med bilder i litauiske magasiner og på min egen nettside www.mokykloslangas.lt. Jeg orenterier meg i utdanningssystemer i 10 år, derfor skriver jeg mange artikler om utdanning i Litauen og i Norge. 

Jeg kom til Norge fra Litauen i 2015, fordi mannen min jobber her. Tidligere har jeg jobbet litt på sommeren om natta i posten og har jeg merket at mennesker leser mye aviser. Fordi jeg er nysgjerrig, modig og sosial har jeg snakket mye med folk og lest aviser, magasiner og bøker om Norge. Read more