Mokyklos langas

Švietimo sistemos pliusai ir minusai

Daugiau / More / Les mer Uždaryti

En gang lærer – alltid lærer   

Marit Marcussen er 88 år og pensjonist. Hun bor i Stokke (nå Sandefjord kommune), men hun er født og oppvokst på et sted som heter Moi (Lund kommune i Rogaland). Hun har jobbet som lærer i Nanset skole i Larvik og Bokemoa skole i Stokke i mange år. Hun har lang erfaring og kan sammenligne utdanningssituasjonen før og nå. Marit synes at det har skjedd store forandringer på barneoppdragelsen i Norge i de siste årene, og foreldrene har mange utfordringer. Likevel sitter Marit ikke bare hjemme og tenker på dette. Nei, hun har ganske mye energi som hun bruker på mange nyttige aktiviteter. Slik finnes det ennå mye glede i livet hennes.

Mannen hennes var fra Larvik, og de møttes på skolen i Kristiansand. Etter å ha vært lærere i Larvik, flyttet de til Stokke, hvor mannen hennes ble rektor ved Bokemoa skole. Senere ble han skolesjef i Hof kommune, men de flyttet ikke dit. Han pendlet mellom Stokke og Hof.

   

Marit har tre barn, tre svigerbarn, ti barnebarn og fem oldebarn. Det er en stor flokk, og det er ikke så ofte de kan samles alle på en gang. En av døtrene hennes bor i Nord –Norge. Hun og familien kommer på besøk hver sommer

Jurgita Jur: Er det betydelig forskjell mellom de elevene som du jobbet med før og nå?

Marit Marcussen: Jeg har ikke jobbet med barn de siste 18 årene, men jeg kjenner noen yngre lærere som jobber i grunnskolen nå. De sier at flere barn sliter med konsentrasjonsproblemer, det er mye som kaller på deres interesse. Skolehverdagen er nok totalt forskjellig fra den tiden jeg jobbet der. Da var det læreren som var kunnskapsformidleren, nå foregår en del av undervisningen digitalt.

   

Jeg har mest erfaring fra grunnskolen (spesielt 1.-4. trinn). Jeg har også vært innom ungdomsskoletrinnet som vikar. Jeg har jobbet en del med psykisk utviklingshemmede elever, og i syv år var jeg norsklærer på Fossnes asylmottak i Stokke.  Jeg synes at læreryrket er et krevende, interessant og meget viktig yrke.

Hva tenker du om barneoppdragelse i Norge? Fordeler, ulemper?

Om det vil jeg bare si at jeg er glad jeg ikke skal oppdra egne barn i dag. Det stilles store krav til både foreldre og barn. Den digitale utviklingen har gått i rasende fort, og forandret hverdagen og familielivet. Er det noen som lenger finner glede i det enkle, f.eks. en familietur i skogen en vakker vårdag?

Hva gjør du nå?

Nå er jeg pensjonist. Er med i menighetsrådet i Stokke og i menighetens diakoniutvalg. Her driver vi med flere aktiviteter for å integrere mennesker fra andre land og kontinenter som bosetter seg i Stokke. Vi har for eksempel norskundervisning og leksehjelp på biblioteket, internasjonal Kvinnegruppe og internasjonal cafe. Gjennom dette arbeidet blir jeg kjent med mange hyggelige mennesker, som gir meg mye glede tilbake.

   

Hvor lenge har du jobbet med voksne? Hva synes du er det vanskeligste ved å lære dem norsk?

Jeg har jobbet med voksne fra ca 2008. Da ble jeg ansatt som norsklærer på Fossnes mottak. Det er ikke vanskelig å lære voksne norsk, men det var jo en utfordring at de hadde forskjellig bakgrunn. De som kunne litt engelsk, hadde en stor fordel. Vi hadde også flere analfabeter. De måtte jeg ha i en egen gruppe. Det var utrolig for meg å oppleve deres glede over å kunne lære å lese og skrive.

Hvilke land kommer de fleste norskkurs deltakerne fra?

På Fossnes hadde jeg elever fra ca 30- 35 forskjellige land i Europa, Asia og Afrika. På biblioteket kommer folk fra Litauen, Thailand, Ungarn, Tyskland og flere andre land.

   

Er du enig i at nordmenn er de lykkeligste menneskene i verden?

Lykkelig er et sterkt ord, men Norge er jo et flott land å bo i, så det er nok mange mennesker som har et godt liv her. Problemer finnes også her, det leser vi og hører om hver dag.

Er du lykkelig?

Jeg er glad for at jeg har hatt et godt liv med en bra familie og en interessant jobb. For to år siden døde min mann, da forandret livet seg for meg. Likevel finnes det ennå mye glede i livet mitt.

Fullfør disse hypotetiske setninger:

Hvis jeg hadde vært yngre…hadde jeg nok valgt læreryrket igjen, eller kanskje legeyrket.

Hvis jeg hadde vunnet ti millioner…hadde jeg hatt mange å dele de pengene med.

Barna og barnebarna skulle fått en bra sum hver.

Menighetsrådet skulle fått en god sum til nytt menighetshus i Stokke.

Kanskje hadde jeg beholdt litt selv!

Tusen takk!

En stor takk for Marit Marcussen som jeg ble kjent med på Stokke biblioteket da jeg var ny i Norge.