Arkiv. Denne artikkelen var publisert i litauisk magasinet “Veidas” i 2014

En deltaker har betalt for et norskkurs i Tønsberg Voksenopplæring, men får beskjed om at det er lærerstreik, og kurset kan ikke begynne før streiken er slutt. Streiken gjelder ikke bare  denne skolen, men mange andre skoler i Norge, også barneskolen. Streiker lærerne i Norge? Her er en del synspunkter om problemer og utfordringer i utdanningssystemet i et av verdens rikeste land. Jeg har intervjuet forskjellige personer som jobber i ulike skoleslag.

 Erik Tømte

Tønsberg kommunes avdelingssjef av skoler og barnehager

 Årets lærerstreik er et uvanlig fenomen i Norge (siste gang var det i 2008.) Lærerne ønsket for mer fleksibel arbeidstid. Et par uker gikk streiken i tre videregående skoler, også i Tønsberg Voksenopplæring. For flere år siden prøvde lokale politikere å popularisere, for å egge konkurranse mellom skoler, men vår kultur for kommunikasjon vant, fordi mange rektorer foretrakk å samarbeide. Vi har cirka 600 lærere i vår kommune.

Tønsberg kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon, og vi måtte slutte med små skoler med 10 barn i klassen. Det er et faktum at folketallet er økende, og dermed barna. I løpet av 10 årene kom hit omtrent 5 000 innbyggere. Det var 28 elever i klasser tidligere, men nå har vi 30 -31. Det største studiet har 500 studenter. Kommunen jobber sammen med direktørene med finansieringsmodell som alle skal bli fornøyde med. Vanligvis koster en elev omtrent 30.000 kroner.

Det største problemet er at noen elever ikke ønsker å gå på videregående skoler eller yrkesopplæringsklasser, der elevene kan melde seg etter 10. klasse. Etter et år vil mange slutte. Nå forbereder vi prosjektet „Ny sjanse“ for å gjøre utdanning interessant. Noen sosiale miljøer som barn vokser opp, gir dem liten inspirasjon til utdanning.

Er læreryrket et prestisjefylt yrke? Dessverre, ikke det samme som i Finland, hvor lærerens autoritet er veldig stor… I ulike regioner av landet og over tid er dette endring.

***

I løpet av 2011 -2013 år stengte 66 små skoler, åpnet 23 skoler, og 175 utdanningsinstitusjoner ble privat i Norge. Selv om den siste økningen, myndighetene følger at det ikke blir en bedrift. Jeg lurte på om som offentlige og private skoler lever i Norge. Mer enn femti år gammel Træleborg videregående skole preget av det faktum at en tredjedel av elevene – barn til emigranter. Ved hjelp av et spesielt program er de blir undervist i norsk språk og integrert. De er 6 – 13 år gamle. Kommunebudsjettet mottok 36 millioner kroner per år, kanskje derfor direktør smiler?

 Linje Tonholt BØRRESEN

direktør i Tønsberg Træleborg videregående skole og Regnbuen

Selvfølgelig er penger veldig bra, men de må brukes rasjonelt. I år legger alle skoler i Tønsberg mer vekt på lesing og matematikk.Moralske verdier, sosiale ferdigheter styrkes i alle fag, og det er spesielt viktig for vår internasjonale skole. Vi gjør alt uten å miste vår egen identitet, nasjonal verdighet og stolthet, og barn kunne bli en del av Norges borgere. Dette gjør vi gjennom utviklingen av musikkteater, kultur leksjoner. Minst en gang i uken har vi en spesiell liten stund. Sosiale ferdigheter er svært viktige for et godt skolemiljø, men lærere må være forberedt på alt kan skje.

For å unngå tretthet, særlig hos de små, endre innhold i aktivitetene i klasserommet. Noen av leksjonene som barna velger er basert på egne interesser (fremmedspråk, kunst, håndverk, musikk, sport, teater, mat produksjon).

Dessuten er noen foreldre aktive, andre ikke. Vi velger 3 foreldre fra hver klasse av foreldrerådet for ett år. De er i forhandlinger for studenter på fritid, sosiale saker, hvordan kommunisere med andre foreldre. Vårt mål er å være mer sammen. Spesielt er vi veldig glad i feiring Skoledager, da innenfor teater, musikk, dans studenter demonstrerte sine talent og improvisert kafé, hvor vi smakke på nasjonale retter. Den dagen samlet foreldrene inn penger til skolen.

Før seks år siden har Norge hatt dårlige med elever eksamensresultater. Da analyserte vi og sammenlignet statistikken med andre lands erfaringer og forlot mange teoretiske fag. Dette  har bedret seg nå.

   

Tone Paulsen

lærer i Tønsberg Træleborg videregående skole

Nyankomne utenlandske barn går i Regnbue klasser og lærer bare norsk i det første året. Vår skole har cirka 30 lærere i norsk og de andre 22-25 lærerne fra andre land hjelper barn å integrere seg.

Her underviser barn fra Thailand, Kina, Litauen, Latvia, Estland, de afrikanske landene. Mange elever kommer fra dysfunksjonelle familier, og de lærer grunnleggende ferdigheter, og løser psykiske problemer. De har svært forskjellige kunnskaper, ferdigheter og vårt mål er å utjevne disse forskjellene. For eksempel barn fra Thailand eller afrikanske land er ikke i stand til å lese eller regne. Og vi kan ikke anta at det er lettere for alle europeere å lære norsk… Vi gjør det vi kan for å trene dem i norsk språk og tilgjengeligheten til andre skoler som de vil delta senere. Derfor har vi mange visuelle hjelpemidler, digitale tavler, media, fritidshjørne i klassen.

***

Fra 2007 må Norges private skoler eller barnehager ha spesiell treningsbase, et religiøst tilbud, et pedagogisk alternativ til barn med spesielle behov. De fleste av disse skolene er i Oslo, Bergen, Trondheim, og 85 prosent av disse skoler er finansiert av staten.

Vi besøkte Tønsberg Jareteigen Montessori skole og barnehage, hvor det går elever opptil 15 år. Skolen sysselsetter 25 lærere, med en gjennomsnittsalder på cirka 35 år.

         

Heidi K.Richter

Tønsberg Jareteigen Montessori skole lærer

Å etablere en privat skole er vanskeligere enn offentlige skoler, fordi du må være garantert at det vil være nok elever. Men staten støtter oss og vurderer oss positivt. Hygienekravene er strenge, men rettferdige i likhet med offentlige utdanningsinstitusjoner. Vi har 5 toaletter, gårdsplass, bruker papirhåndklær, flytende såpe. Møbler og instrumenter er av meget høy kvalitet. Barnehagen koster 2500 kroner, og skolen koster 1000.

Ofte kommuniserer vi med foreldre, og vi forteller dem om barnas prestasjoner og utfordringer. Foreldre er interessert i kvalitet på utdanning, men vi har ikke problemer. Vi benytter kun kvalifiserte Montessori pedagogikk lærere. Disse godkjennes i mange land.

Jeg underviser elevene, og min manns mor er en Montessori lærer i Sveits som jobber i barnehage. Vi elsker begge virkelig jobben vår. Er vår skole forskjellig fra andre Montessori skoler? Kanskje noe er tilrettelagt for Norge, fordi vi tar sikte på sosiale ferdigheter, og vi tilbringer mer tid utendørs.

     

Trond Tyholdt

lærer i Tønsberg Jareteigen Montessori skole

Jeg er lærer i norsk språk og litteratur, matematikk og geografi. Jeg er i klassen til alle barna går hjem. Det er cirka klokka16-17.

Elevene presenterte fantastiske historier for hverandre. Denne oppgaven var valgfri, de kunne skrive det på skolen eller hjemme. Ved første øyeblikk ser det ut at barna i Montessori skolen gjør hva de vil, det er virkelig galt. Alle trenger å fullføre de samme programmene som er i offentlige skoler, men vi bruker mer oppmerksomhet på individuelle behov, tempo for læring, motivasjon. Hvis barnet ikke ønsker å lære noe, kanskje er det for vanskelig? Kanskje skriver de langsommere, eller er det mangel på fantasi? Kanskje mangler de tid? Vi må hjelpe dem å forstå oppgaven: de må gjøre den. Og hvis det siste begrepet „dead line“ ikke hjelper – snakk med dem. Min erfaring sier at vi må ikke tvinge barn til å lære, men bare la ham føle skyld for at han ikke gjorde det. Og igjen, de må like hva de gjør, og de må være glade i oppgaver. Derfor er våre lekser morsomme, vi ler mye.

***

Ifølge antall av undervisningstimer i norske skoler er det: flest timer i norsk. og litteratur, matematikk, kroppsøving, samfunnsfag, kunst og håndverk, engelsk, religion, etikk, vitenskap, musikk, andre fremmedspråk, en sunn livsstil, valgfag (sport, helse, teater, design, media, kommunikasjon) og etc.

***

Tolvåringen Dovile Bruzaitė trener triks på trampoline og lærer å ri. Nå er jenta elev på Tønsberg Ringshoug videregående skole. Da hun sluttet i Litauen fjerde klassen, ble hun umiddelbart plassert i sjette klassen her. Dovile gikk først til Træleborg Regnbuen middelklass som alle nykommere, og et år senere gikk hun til en annen skole nærmere hjemmet. Hva var det første inntrykket i norsk skole?

„Mye bedre enn hadde jeg trodde.  Det var mange litauere i den første skolen rundt meg, men i fjor, i syvende klasse var jeg litt bekymret. Heldigvis var det bare i utgangspunktet, da hørte vi på informasjonen, fikk bøker og så videre. Vi fikk samme lærer i flere fag.

Dovile synes at det er ikke vanskelig å lære i norske skoler, fordi det er ikke stress.  De har ikke mye hjemmelekser, og oppgavene er ikke vanskelige. Selv om det enkleste for henne er å gjøre matte, elsker hun mest håndverk og male.

Er lærerne strenge i Norge? Jenta tenkte lit på det. “Ikke alle. Ja, noen er strenge for dem som ikke adlyder, som fniser i klassen, og som snakker. Jeg har fått kommentarer også. Hvis det er en mer alvorlig konflikt, prøver barna å finne løsning selv.” Den litauiske jentas påstander er at hun ikke hørt at foreldre ble invitert til skolen.

Ifølge tenåringsjenta, uttrykker klassekameratene alt i klassens møter. For eksempel, fikk elevene ikke lov til å gå med sko, fordi noen jenter klaget på at det var for vanskelig med skolissene, og de fikk lov å gå med sko når det var tørk uten.

Foreldrene og Dovile antar at de ikke er diskriminert basert på nasjonalitet, evner eller økonomiske situasjon. Litauiske foreldrene er overrasket over gratis overnattingsturer, gratis mat, felles sykkelturer, søppelrydding av strand, grill pølser på skolegården og mange aktiviteter. Barn trives her.

***

Gabriele Steigvilaite, 19 år gammel jente, søker sitt drømmeyrke i Norge. Hun studerer interiørdesign ved Universitetet i Oslo (Norges Kreative Høyskole.) Fra en tidlig alder, da som hun bygde dukkehus, visste hun allerede hva hun ønsker å bli. I Norge startet hun fra 6. klasse, har fått en videregående utdanning. „Alt jeg har opplevd i Norge, vil jeg ikke endre, innrømmer jenta. Fra starten var jeg svært misfornøyd med norske skoler. Språkbarrieren, annen kultur, ulike måter å tenke på var vanskelig. Jeg ønsket å leke med dukker, men norske jevnaldrende ønsker ikke det. Da lærte jeg et språket, begynte jeg å forstå bedre de fleste nordmenn. Jeg ble aldri diskriminert. Norske skoler har bra læringsprogram, og lærerne selv reagerer veldig rolig på alt. For eksempel, hvis du ikke har tid til å gjøre oppgaver, vil de gi deg mer tid … Alle lærerne var fantastiske, hyggelige, hjelpsomme. De har prøvd å holde hele klassen i harmonisk samspill. Jeg har alltid stor respekt for dem.

Det var aldri vanskelig å lære, fordi jeg forsto essensen og visste hva skulle jeg gjøre. Best likte jeg „lette“ leksjoner, som tegning, sport, kunsthistorie, men jeg måtte bli venner med matematikk også.

Elever i Norge har mange rettigheter, nesten som lærer like mange har. Hver klasse deltar i samtaler om hva som er bra, hva som er dårlig, og endret slik at miljøet ville være bedre. Hvert år har vi en anonym spørreundersøkelse om skolen, lærere, kurs.

Jeg har bare få norsk venninner. De introduserte meg for den norske kulturen, med sine familier, og hvordan de skal på ferie, gjøre i helger og planen. Jeg synes at deres kultur er ganske interessant, men jeg ville ikke innrømme alt. Mitt livet i Norge styrket meg …”

***

STOR TAKK FOR LÆREREN MARIT MARCUSSEN FOR HJELP MED NORSK TEKST!

 

Jurgita Jur teksten

Milena Koles og personlige bilder

 

.