Min interesse ble vekket av et faktum at den grønne, moderne, velstående Sandefjord kommune er ledende i antall av private barnehager i Norge. Denne innovative kommune i Vestfold, med 62.000 innbyggere, kan tilby 12 offentlige og 35 private barnehager. «Etter min mening, private barnehager er mere preget av mangfold, kreativitet og ansvarsfølelse, mens prisene er like – ca. 2500 kr (250 euro)» – forteller Egle Gaasholt, pedagogisk leder i «Barnas Have», i Sandefjord. Dette er den første og den eneste arbeidsplassen hennes i Norge. Den litauiske kvinnen opparbeidet betydelig pedagogisk erfaring og ledelses kompetanse her i de siste tretten årene.

   

Yrkesaktiv kvinnen elsker jobben sin for allsidighet, kreativitet, utfordringer, fremdrift og kommunikasjon. Jo lengere fartstid, jo bedre fordi erfaringen og selvtillit gjør det enklere å takle utfordringer og løse problemer.  Hun deler historier og forteller om planer mens hun viser barnehagen som pusses opp i sommerferien. «Det er ikke det samme uten barn, det mangler liv…» – med smilen til Mona Lisa forteller barnehagelæreren, som har gjennomgått mye endringer i denne private barnehagen. Varme relasjoner mellom den nåværende eieren Hilde Holm Ellingsen og fjorten ansatte, bidrar til god atmosfære og popularitet blant byens befolkning. Kanskje det nylig etablerte musikkgruppen «Egles trio» også gir reklame?

Det står et hus i sentrum av byen, gammelt men likevel sterk nok. Det er mange koselige hjørner med barnemøbler, utstyr, leker, bilder og all slags lykkelige barndoms rekvisitter. Huset renoveres etter strengeste krav til sikkerhet og kvalitet, som innebærer gulvvarme, lydisolasjon, separate innganger til grupperom, oppgradering av garderober, bad og liknende.

«Jeg er glad at Hilde utvikler barnehagens visjon mer målrettet og profesjonelt enn tidligere eier. Hun styrer ikke vårt daglige arbeid men er allikevel engasjert og oppdatert om driften. Vår barnehage er preget av mangfold. Halv parten av barna har en annen bakgrunn enn norsk, derfor språk står sentralt i våres arbeid. Språk, ord – er grunnlaget for livet, mestring av språk åpner veier videre. Vi utfører språktester i toårsalderen, og barna som trenger ekstra stimulering får tidlig hjelp av erfarende spesialister.»

      

Selvfølgelig, legger den norske regjeringen høye krav til innhold, sikkerhet og hygiene i barnehager, men barnehagelærere har mye frihet til undervisningsmetoder, utforming, valg av rom og liknende. Det er spesielt mange muligheter i private barnehager, der kreativitet er synlig på mange områder. Som musikklærer fra Litauen, bruker Egle Gaasholt musikk aktivt i sin praksis som metode og som grunnlag til forskjellige prosjekter. Litauisk videregående skole og diplom fra Vilnius Konservatoria, gjorde det ikke enkelt å finne drømme jobb i Norge. Og ingen tryllestav hjalp henne…

Hun vet at litauiske barnehager har gjennomgått store endringer i det siste, men syn på barn og barns beste oppfattes fortsatt ganske forskjellige i mange tilfeller. «Det er to forskjellige verdener, – sier hun. – Et ord kan vurderes som overtramp og fornærmelse her.»

      

Ifølge pedagogen, vold og krangel i familien er vold mot barn, det etterlater spor. Psykisk vold kan påvirke like mye som fysisk. I Norge vurderes det nøye hva som er skadelig for barns liv og helse. Dette er ikke begrunnet med enkle meninger men, Barnekonvensjon, lange studier, forskning og praksis, der ansatte, foreldrene tilbys kurser, opplæring av spesialister og psykologer. Kommunikasjon og samarbeid med Barneverna er veletablert praksis.

«Vi er mange erfarende personer i denne jobben, så det er lett å vurdere situasjoner, og merke endringer i barns atferd, følelser». Vi har ingen grunn til å klandre foresatte. Først sørger vi for god kommunikasjon med familien og hvilke utfordringer de står overfor. Det kan hende at forstyrrelser i barns utvikling har andre grunner enn foreldreroller, og familien trenger hjelp og veiledning hos andre fagpersoner. I de tilfellene der barn forteller om direkte voldsepisoder, som for eksempel far slår mor, følger vi deretter strenge instruksjoner. Barneverna blir kontaktet og barnet kan bli tatt hånd om av institusjonen, til situasjonen er avklart,» – forklarer pedagogen som har personal ansvaret for syv ansatte på avdelingen.

      

Selvfølgelig, mangeforeldre er veldig redde for Barnevernet. Denne institusjon hadde tøffere praksis tidligere, men nå er de mere innstilt å besøke familier og tilby nødvendig hjelp. Det kan være samtaler, veiledning, kurs eller økonomisk hjelp. Det er langt i fra at alle er gode foreldre fra starten av. Mange tør ikke å snakke om utfordringer og gjør feil. Som eksempel alene mor som er psykisk sliten kan få avlastning og hjelp i helgene i regi av Barnevernet. Det tilbys økonomisk støtte for de som sliter med barnehageregninger også.

     

Det er ikke alle byene i Norge som har full barnehagedekning, men det har Sandefjord. Noen ganger kan det hende at du ikke får plass i den mest ettertrakte barnehagen. Min besøkte «Barnas Have AS» – en liten og ganske ettertraktet, så de ansatte møter mange pågående kunder. Akkurat nå er det 50 barn: 20 små (fra ett til 3 år) og 30 eldre barn. Femåringer deltaer i førskolegruppe, der de lærer språk, bokstaver, tall, utforsker ting og trener sosial kompetanse. Forresten, de minste har glede av litauisk assisten Sandra som er fastansatt her. Til sammen er det fire litauiske familier i barnehagen. En jentas mor Erika forteller at de har valgt barnehagen nettopp på grunn av de to litauiske ansatte, bra kvalitet og atmosfære. De angrer ikke, fordi når de stod over språkbarriere, fikk de profesjonell hjelp. Dattera begynte å snakke bedre norsk, fikk mange venner og veldig glad til å gå i barnehagen. Hun er særlig glad å gå turer i naturen, der hun kan røre på alt, samle, lukte og utforske.

På spørsmål om forskjellene mellom familier med ulik etnisk bakgrunn, forklarer læreren at det finnes store forskjeller blant norske familier også. Mennesker de møter er svart forskjellige: noen interesserer seg i alt og andre – ingen ting. Det er ikke avhengig av nasjonalitet. Vel, kanskje i begynnelsen er det er vanskelig å forklare for innflyttere fra Afrika eller Asia at barna er ute i skog og mark hele året, uavhengig av været. Skog virker som utrygg område for noen…

Til slutt påpeker Egle Gaasholt at det er ganske nylig barnehagen har blitt en del av barndom for alle barn i Norge. Hennes mann og hans generasjon ble utdannet hjemme av sine mødre, såkalte husmor. Da kun de «fattige» hadde barn i den tidens barnehage – «daghjem». Etter dagens politikk er barnehagen valgfritt, men i praksis er det obligatorisk for alle barn. Flyktninger kan miste ytelser, hvis de velger å si nei til barnehageplass.

***

Fakta om Norge i 2016: 

  • 98 prosent av barna går i barnehage
  • Det er totalt 5980 barnehager, hvorav 3191 private
  • En ansatt passer på 6 barn
  • Barnehager får rundt 40 milliarder kroner årlig (ca. 4 milliarder. eur)
  • Et barn koster 150 000 kroons (15 000) årlig
  • Kommunen gir 15 prosent av inntekt til barnehager

 

Jurgita Jur teksten (en stor takk for Egle Gaasholt for hjelp med norsk tekst)

Journalisters og barnehages bilder