Arkiv. Denne artikkelen på litauisk var publisert her i februar 2016
„Norge er enklere enn det ser ut ved første øyekast – forklarer den litauiske kvinnen Aldona Ramute Hansen, som har bodd i Norge i ti år. Hun er pedagog, sosial aktivist og mor til åtte barn. – Nå er jeg gift med en norsk ektemann, og alt ser klarere ut, men det var helt annerledes i begynnelsen. Det virket som om barna var veldig bortskjemt her. Faktisk kan det forklares rasjonelt, fordi det er grenser for ønsker. Det er mye frihet for barn, men regler respekteres også. En slik form for kombinasjon av konservatisme og modernitet.”
Til mitt spørsmål om hva er lykkekomponenter for barn i Norge, svarte læreren uten tvil: „Det starter allerede i familier, senere hjelper barnehage og skole. Barneoppdragelse er viktig for mor, far og skolen. Det er et viktig samarbeid.“
Selv om Aldona Hansen er optimist, er hennes erfaring dramatisk. Det første ekteskapet i Litauen mislyktes, og hun passet på åtte barn (tre døtre og fem sønner) uten mannens støtte. Nå bor de alle i Norge. Hun prøvde lykken i landet i nord. Som mange innvandrere, begynte læreren med sesongarbeid. Senere gikk hun på norskkurs, og fortsatte med høyere utdanning i Østfold og Vestfold (studier av schizofreni og narkotikaavhengighet). Hun fikk praktisk – pedagogisk utdanning og jobbet med narkomane og funksjonshemmede barn.
Nå jobber Aldona Hansen på fire Sandefjordskoler som lærer i litauisk og norsk språk. Kvinnen hjelper innvandrerbarn, noen ganger jobber hun som oversetter og konsulent. Hun har 37 år arbeidserfaring, og nå har hun blitt en person som er involvert i TV-show og medier. Hun vitser om at mannen hennes Rune sannsynligvis håpet å ha ei kone med „mykere” karakter, men hun ønsker ikke forandring.
Jurgita Jur: Er det stor forskjell mellom norske og litauiske tilnærminger til foreldreplikter?
Aldona Hansen: Ja, jeg ser stor forskjell. For eksempel har barn lov til å spise godteri bare på lørdager, fordi søtsaker øker hyperaktivitet. Små barn legger seg cirka klokka 19.00. Dermed har foreldre tid for seg selv og barna sover godt. Det er svært viktig for nordmenn at barn er opptatt, at det er interessante aktiviteter etter skoletid. Foreldre er aktivt involvert i skolehverdagen, de deltar på møter, hjelper lærerne å organisere noe, kan tilby sine ideer. Foreldrekomiteer samarbeider seriøst. Det finnes situasjoner som litauere forstår som „klager“, og her søker de avklaring. For eksempel kan naboer overvåke hvordan vi passer på barna og kan sende melding til barnevernet.
J.J. Har norske skoler større frihet enn litauiske?
Ja, det er flere ting tillatt for skolebarn. Lærerne er adressert som „du“, når du kommer til klassen, reiser de seg ikke opp ofte. Det er sant at man for tiden diskuterer – kanskje er det for mye frihet for barna? Kunne de være mer motivert for å lære, kanskje mangler det kultur?
Dersom det er 18 barn fra hele verden i klassen, og de kommer samtidig, er deres nivå svært forskjellige, det gjelder for hvert enkelt program. Ofte jobber jeg med 3-4 elever. Hvis vi ser at barna kan gå til en høyere gruppe, diskuterer vi det med foreldrene.
Vi har stort fokus på sosiale ferdigheter, igjen, vi jobber personlig. Det er veldig viktig at barna kommer til skolen uthvilt og at de har spist frokost: dette er viktig for barn konsentrasjon i timene. Hvis barn ikke kan konsentrere seg, vil det forstyrre undervisningen. Spør vi ofte – hva spiser du til frokost? Slik de lærer språk, vi forsøker å tolke grunnen til at barn kommer uten mat, og finne ut hvordan…Hvordan kan vi hjelpe i denne situasjonen?
Ofte endrer lærere elevenes læringspartnere i klasserommet, det er for at de skal bli vant til hverandre, for å få „balanse“. De “sterkere” kan hjelpe de “svakere”. Vi har mange gruppeoppgaver – som kan lære dem å samarbeide med hverandre. Dersom barna er i ulike aldre er det enda mer interessant. Barna som kommer lærer det grunnleggene i seks måneder og de er integrert.
J.J. Hva er norske barn?
De er avslappet, uten indre spenninger. De sier hva de tenker, hva de liker. Hvis et barn spør et annet barn “kan jeg spille med deg?” og får et negativt svar, skal ikke han/hun vise sinne. Kanskje de skal vente noen sekunder, og deretter gjentar spørsmålet. Nordmenn mener at overdreven aktivitet er galt. Det er mindre aggresjon og konflikter her.
J.J. Hvordan nordmenn reagerer (oppfører seg) i konfliktsituasjoner?
Vanlige nordmenn snakker til begge sider i alle situasjoner. Litauiske foreldres favorittips „hvis noen slår deg, gi tilbake“ er ikke passende her. Nordmenn undersøker hvorfor sinne oppstår, hva som er årsakene. Jeg liker den måten som norske lærere avgjør konflikter.
La oss ikke glemme at det er innvandrerbarn i Norge, som kanskje ikke har ønsket å komme. Foreldrene har bare besluttet seg for å dra og tatt dem med. De blir kanskje adskilt fra sine venner og favorittaktiviteter. Dette er veldig vanskelig å tilpasse seg, de føler seg kanskje ikke lykkelige. Den største feilen foreldrene kan gjøre, er å si at vennene, skolen og lærerne er dårlige. Da er barna satt opp mot skolen. Barna blir ikke motivert for å lære.
J.J: Hva er din mening om Barnevernets aktiviteter?
Det er mange forskjellige meninger om det, men samlet, gir denne organisasjonen betydelig hjelp i ulike saker. Selvfølgelig, når barn blir tatt fra en familie – er det svært smertefullt. Men dette skjer sjelden uten grunn. Noen foreldre er rett og slett uvillige til å innrømme eller gjøre noe med sin upassende oppførsel. La oss ikke glemme at alle nykommere er informert om det norske skolesystemet, vaner, og normer for oppførsel. Barn bør ha gode klær for alle typer værforhold, bør ta med seg mat, bør ikke være sent på skolen om morgen, fordi dokumentasjoner går til neste steg – ungdom skolen. Barn er opplært til arbeidsoppgaver fra en tidlig alder.
Representanter fra Barnevernet kommer til skoler, viser filmer om vold en gang eller to i året. De forklarer at noen ganger kan voksne skrike til barna, men hvis det skjer hele tiden – er det ille. Etter møter oppfordrer de vanligvis barna til å fortelle noe som de er ikke fornøyde med. De erfarne ansatte har evner til å skille barnas fantasier fra alvorlige problemer, og bare i sistnevnte tilfeller informerer de institusjoner.
Tidligere samarbeidet jeg med Barnevernet om å løse problemer med elevene. Det var svært vanskelig å observere nøytralitet, jeg gråt selv nesten. Ingen kan oversette morens kjærlighet, varme følelser … Derfor sluttet jeg.
Jeg husker en sak da en litauisk mora hadde problemer med sin sønn som ikke ønsket å gå på skole. Alle organisasjonene konsulterte mora om hvordan hun kunne gå frem. Den gutten fikk ledsager, som vekket ham om morgenen og fulgte ham på skolen. Først hjalp det, men deretter gikk det galt. Han likte ikke å være her, han ønsket å dra tilbake til Litauen.
Et annet eksempel på hva Barnevernet gjør. Det ble lagt merke til at en jente ble slått. De fant ut at det var den to år gamel broren som gjorde det. Mora snakket åpent om familieproblemer: faren var den eneste som jobbet, mora snakket ikke norsk, og det var spenning. Mora fikk jobb i en barnehage (jeg tror at det var for å utvikle språk og pedagogikkevner). Gutten fikk gratis barnehageplass, og jenta fikk gratis SFO. For denne familien var det en stor støtte.
Selvfølgelig, blir jeg ofte spurt om hvordan man bør oppføre seg i veldig vanskelige situasjoner. Det er mitt forslag: kontakt ambassaden eller dra tilbake til Litauen.
Jeg preparer meg for intervju
Vi hadde personlig kontakt med Barnevernet, fordi det var noen psykiske problemer med sønnen min. Han var en god elev, men var avhengig av datamaskinen, og det var kommunikasjonsproblemer i familien. En dag løp han til naboene i bare sokkelesten, ble det rapportert til skolen. Så på et tidspunkt hadde vi mer å kommunisere med lærere og andre fagfolk. Senere ble vi kontaktet for å få hjelp. En spesiell gruppe snakket med familien vår i halvt år. Det ga de beste resultatene.
J.J. Takk for din tid.
***
