Arkiv. Denne artikkelen på litauisk var publisert her i februar 2016

Vi vet at lykke ikke avhenger av direkte materielle eller økonomiske indikatorer. Selv i svært fattige land er det fullt av glade mennesker, og i utviklede land er det mennesker med psykiske lidelser, ensomhet, som bruker mye antidepressiva, alkohol og som begår selvmord. Derfor er det vanskelig å nevne en formel for lykke. Likevel, ikke bare oss, men også store organisasjoner som UNICEF og FN prøver å identifisere lykkeindeksen.

Jeg lurer på – som mor og som journalist – hvordan barn føler seg i ulike land. Er de lykkelige eller ulykkelige? Deres lykkeindikatorer bør være viktigere enn økonomiske indikatorer.

Ifølge den siste UNICEF statistikken, bor de lykkeligste barna i de skandinaviske landene, blant annet i Norge. Litauen, dessverre, befinner seg på omtrent sisteplass i Europa.

Jeg har spurt det samme spørsmålet til forskjellige personer: hva er barnas lykke lykkeingredienser? Kanskje lykke bare er en fasade, demonstrasjon?

Norske skoler har ofte holdt feiringer, hvor lokalbefolkningen selger sitt håndverk, baker pannekaker, vafler, fruktdrikker og så videre. De innsamlede midlene går til veldedighet eller til kreative prosjekter. Jeg antar at kommunen ikke har de nødvendige midlene. De bare bygger broer mellom nasjoner, utvikler toleranse, lærer medfølelse og hjelper de fattige.

   

Øystein Selnes, direktør for Byskolen i Sandefjord kommune, hevder at de fleste barna er veldig glad i Norge. Ifølge ham, arbeider skolen for å hjelpe barn med å oppnå det de egentlig ønsker, derfor kan de bli best på dans, sport, vitenskap … “Vi prøver å motivere personlighet heller enn enkeltdelene. Kanskje de ikke er åpenbart umiddelbart, men lærere arbeider for dette formålet. Er de ikke alltid fornøyde? Når du har alt, kan du begynne å se bort … Det er derfor vi arrangerer en rekke arrangementer, festivaler, hvor vi kjenner med hverandre og tradisjoner. Jeg tror at jo enklere det er, jo er bedre: å være sammen med familiemedlemmer, lærere, vennskap – er ikke det lykke? Barnas lykke er svært viktig for oss. Jeg husker min lykkelige barndom i Nord-Norge på gården … „, – lederen fullfører historien.

   

Norsklæreren Lise, som har jobbet her i 35 år, hevder også at barna er veldig glade, og de liker å gå på skolen. Spesielt de som kommer fra andre land. „Vi gir dem alle fasiliteter. Og etter skolen kan de gjøre hva de vil. Selvfølgelig ikke gratis, „- forklarer hun.

En polsk lærer Alina, som har jobbet i Norge i 20 år, kan sammenligne forskjellige opplevelser. „Det Norske utdanningssystemet hjelper elevene å lære lettere enn f.eks. i Polen, Litauen og Russland. Fordi lærerne alltid hjelper. Barn kan få leksehjelp, og hvis de mislykkes, kan de få pedagogisk – psykologisk rådgivning. Vi gir motivasjon for egen læring. Her er det selvfølgelig et annet enklere forhold til lærerne. Vi sier „du“ til hverandre. Kanskje er det mindre respekt, men jeg tror at det er bedre.“

Asima

Lærer Asima fra Bosnia peker på den gode sikkerheten og helsen til barna. Hun mener at barna er veldig glade, fordi de er trygge både hjemme og på skolen. Hun forsikrer at lærerne bryr seg om elevenes sikkerhet og helse på samme måten som de passer på sine barn. Mamma Lupe fra Dominik republikk er også engasjert i sikkerhet: „Jeg er vel klar over at barn vokser opp i et trygt miljø, hvor det er nesten ingen kriminalitet. Og de har mye fritid, ikke som i vårt hjemland.“

Nordmennene Maarten og Hanna har tre barn, som er et, sju og ni år gamle. De sier at Norge gir frihet til å være barn. Barn kan virkelig gjøre hva de vil, uten restriksjoner. „Vi har jobbet med barn i mange land, så jeg kan sammenligne og bekrefte at skandinaviske barn virkelig er fornøyde. Dette er ikke en false lykke, men et fakta“- sier faren smilende.

Mariel og Marete

Mariel fra Filippinene hevder at til tross for at barn har frihet, finnes det grenser, slik som tid på datamaskinen. Dattera hennes Marete, som er 11 år gammel som ble født i Norge, sier: „Jeg er veldig glad her. Kanskje bare når jeg er syk, er jeg ikke så glad … „

Samtalen starter mellom de niårigene tvillingene Helene, Marie, elleveårigen Johanne, og voksen Rune: „Selvfølgelig er de veldig fornøyde! Alle barn kan gå på skole, får venner, har en god tid. På skolen har de gode forhold, og de fleste lever godt hjemme også.“ Han er enig at kanskje noen av barna føler angst eller frykt. Kanskje de som er for små og har ikke besøkt andre steder i verden, så de ikke kan sammenligne hvordan barn bor på andre steder.

Redwan

Magnus har en tre år gammel sønn, og han mener at god utdanning og velferdsordninger, og barneoppdragelse er veldig bra i Norge. „Foreldre kan bruke mer tid med barna“ – sier han.

Smilet forsvinner ikke fra Redwan. Han liker å spille fotball og basketball. Han har nettopp mottatt en pris i en fotballkonkurranse og er veldig fornøyd.

Den litauiske kvinna Inga har tolvårigen Gabriele og niårigen Ernestas. Mora er sikker på at barna hennes er lykkeligere her enn i hjemlandet. Her er det mindre hjemmlekser, mindre stress, ingen mobbing. „Det er lettere å skape materiell velvære for foreldre her. Jeg var glad i å leve i Litauen, men vårt land gir ikke slike muligheter for foreldrene til å passe godt på barna „- antar kvinna. Gabrielle, som har bodd i Norge i to år, er enig med mora: “Ja, jeg er glad, alt er bra her, jeg har venner. Jeg kan være vennlig, hyggelig og snill, fordi miljøet er omgitt av slike mennesker”.

Så ifølge denne mini-undersøkelsen kan vi konkludere med at Norske barns lykke består av:

  1. Mye frihet, få begrensninger
  2. Psykologisk og pedagogisk bistand for familier
  3. Balansert timer av arbeidsmengde
  4. Trygt, ryddig og estetisk tiltalende miljø i utdanningsinstitusjoner
  5. Nesten ingen mobbing, vold
  6. Foreldre har mulighet til å tilbringe mer tid med barna, følelse av fellesskap
  7. Barn oppfordres til å søke etter sine favorittaktiviteter
  8. Stor oppmerksomhet på helse og idrett
  9. Mye tid i naturen
  10. Rikdom

Stor takk for Miriam Sjøblom for hjelp med norsk tekst!

Jurgita Jur tekst og foto