Hvordan er dette skoleåret på uformelle litauiske skoler i Norge? Selvfølgelig mye avhenger av hvilken personlighet hver eneste lærer har.

Leder av Oslo litauiske skole „Gintaras“ og norskundervisningen Jolanta Markevičienė teller 13 litauiske skoler og fritidssentere for barn i Norge nå. Noen skoler er i en fase hvor de vurderer hva de skal gjøre. Men i år åpnet det en ny skole i Moss. 

„Etter min mening virker alle disse skolene bra fordi lærere og ledere er dedikerte i sitt arbeid. De fleste av dem arbeider frivillig. Lærerne trenger denne aktiviteten for å fortsette sin pedagogiske erfaring i Norge. På skolene lærer barna ikke bare språk, men også litauiske tradisjoner, og de feirer nationaldag. Jeg tror at det hjelper dem til å forstå sin nasjonale identitet, historie og kultur. I tillegg ble en litauisk eksamen godkjent som andre fremmedspråk i skoler i Norge“, – sier J.Markevičienė.

Det Litauiske Utdanningsdepartementet drøfter på høyt plan utdanningsprogram for litauiske barn som bor i andre land. Nå bruker lærere etnisk kultur og lager egne undervisningsprogrammer. Skolene støttes vanligvis av foreldre og forskjellige prosjekter. Ifølge mine fakta fikk de 8174 euro i 2016 og 5500 euro i 2017.

Oslo litauiske skole „Gintaras“ er takknemlig for mange aktive foreldre

Den eldste litauiske skole „Gintaras“ i Oslo har startet på det femte året. Lærer i litauisk språk og litteratur Jolanta Markevičienė har over 20 års undervisningserfaring fra Litauen, og har arbeidet med litauiske studier i Norge i 6 år. Fem lærere med pedagogisk utdanning jobber sammen med henne. I tillegg bidrar foreldrene aktivt i skolens liv.

   

Deltakerne samles annenhver søndag og i feriene. På skolen lærer de litauisk språk, geografi, historie, naturfag og litauiske tradisjoner. Det er viktig å kjenne kunst, musikk, arbeid med leire, folkekunst og kultur. Problemet er det at det ikke er mulig å ha godt utstyr på skolene, og det kunne være fint å få mer støtte. Hvordan hjelper Litauens og Norges regjering disse skolene? Jolanta svarte at de kommuniserer mye med Utdanningsdepartementet i Litauen, og myndighetene organiserer seminarer og har kjøpt mye utstyr gjennom prosjekter. Norge tilbyr skolelokaler gratis. Noen barn velger studier i Litauen etter at de er ferdig på denne skolen.

Drammens „Žilvinas“ får ikke norsk støtte

Den litauiske skolen „Žilvinas“ i Drammen startet på sitt sjette år i høst. Ifølge leder Aiste Žvaginiene fokuserer de på morsmålet, men integrerer også verdens kunnskap, litauisk historie, matematikk, teknologi, dans, musikk. De siste årene har det gitt 40-50 elever på skolen. Annenhver lørdag har de 4 timer. Det er fem lærere som underviser og har stor pedagogisk erfaring på skolen. Teamet bruker alle tilgjengelige programmer, og de prøver å velge det som fungerer best for alle aldersgrupper.

      

„Vår regjering tilbyr en rekke nye utstyr, organiserer lærerutdanning og finansierer prosjektaktiviteter. Dessverre er det ingen oppmerksomhet fra norske myndigheter, og vi står overfor barrierer, – forklarer lederen. – I år ser vi frem til et mer aktivt samarbeid med andre litauiske skoler. Jeg er glad for at den aktive foreldrekomiteen ønsker å bidra med å hjelpe. Etter min mening spiller det ingen rolle om foreldrene tar sine barn til den litauiske skolen eller ikke. Det viktigste er at de ønsker å styrke morsmålsspråkferdighetene til sine barn.“

Rogalands „Draugystė“ mangler pedagoger

Rogalands litauiske barns rekreasjonssenter „Draugystė“ begynner også på det sjette året. Leder er barneskole lærer Laimutė Skiudulė. Seks lærere har ulike aldersgrupper av barn, og det er også en profesjonell danselærer. Senteret er besøkt av 35 barn mellom fire og tretten år. De samles annenhver lørdag, og de har 3 timer til å studere litauisk språk, tradisjoner, historie og etikk. Lederen innrømmer at de mangler lærere, likevel ønsker foreldre å få et godt resultat på kort tid.

                

Litauen hjelper med seminarer og lærebøker, og Norge tilbyr skolelokaler gratis. Begge stater finansierer prosjektene. I dette skoleåret forbereder de en musikalsk feiring av Litauens hundreårsdag.

Sandefjords „Gandriukas“ klar for flytur

Sandefjords litauiske skole „Gandriukas“ med fem lærere og ca 20 barn startet sin femte sesong i høst. Leder Anžela Gudaitienė har 12 års erfaring som grunnskolelærer, og hun er glad for å fortelle om og vise fram skolelokalet. Det ligger i første etasje i en privat barnehage. Elevene kommer hit to ganger i måneden. Skolepengene er 1000 kroner per semester, men medlemmene av Vestfolds litauiske forening får 15 prosent rabatt. Skolepenger er knapt nok til leie av lokaler, fasiliteter og en symbolsk lønn til lærere. Kolleger er energiske og kreative kvinner med ulik pedagogisk erfaring, som også har bidratt til et godt miljø med mye glede.

      

Foreldre hevder at barnas litauiske språkferdigheter og tradisjoner er svært viktige for dem.

Jeg tror at slagordet „Ikke glem din nasjonalitet!” på denne skolens Facebook side er et perfekt slagord for alle litauiske skoler i Norge.

 

Jurgita Jur teksten (en stor takk for GERD AASVANG og INGRID KARIN BLINDHEIM for hjelp med norsk tekst)

Edvinas Kveraga, journalists og skolealbumsbilder