Voksenopplæring i Norge begynner ofte med norskopplæring

“Det er så spennende å jobbe med deltakere fra andre land. Jeg føler at verden kommer inn i klasserommet med så mange ulike mennesker rundt meg. Jeg tror også at jeg gjør en viktig jobb. Voksne mennesker går på norskkurs fordi de trenger å lære språket for å få jobb og for å bli en del av samfunnet de lever i. Jeg håper at jeg kan bidra til at innvandrere blir integrert i det norske samfunnet. Jeg må også skryte av kollegene mine (som er kjempehyggelige) og av ledelsen ved skolen (som gjør en fantastisk jobb)”, sier Ingrid Karin Blindheim. Hun har jobbet som lærer i 18 år til sammen, men har hun jobbet ved Tønsberg voksenopplæring i 16 år.

Voksenopplæring, spesielt norskopplæring, blir mer populært år for år. Det finnes en rekke offentlige, private og frivillige tilbydere som overlapper hverandre. Tønsberg voksenopplæring (TVO) har eksistert i mange år og het tidligere Tønsberg innvandrersenter. Skolen lå sentralt i Tønsberg, men i 2012 flyttet skolen til Eik, Grenaderveien 11. Her var det tidligere lærerskole. Skolen er offentlig finansiert, både ved statlige og kommunale midler. TVO har tre avdelinger: grunnskoleavdeling, spesialavdeling, og norsk og samfunnskunnskapsavdeling. Denne artikkelen fokuserer på denne siste avdelingen.

Skolen er gammel, men programmene er nye

Tønsberg voksenopplæring er kun for voksne deltakere, fra 16 år og oppover. Her er deltakere fra mer enn 60 nasjonaliteter, og med enda flere morsmål. Det er stort fokus på norskopplæring slik at deltakerne kvalifiseres til videre utdanning og/ eller arbeid. Det er stor gjennomstrømming blant deltakerne, noen slutter og nye kommer til gjennom året. De største gruppene er fra Afghanistan, Syria, Somalia og Eritrea. Det er kun deltakere som ikke har rett til gratis norskopplæring eller grunnskoleopplæring, men som har plikt eller ønske/ behov for slik opplæring som må betale for opplæringen. De alle fleste som går her har rettigheter etter introduksjonsloven eller/ og opplæringsloven til gratis opplæring. Det er fine klasserom, studieverksted, idrettsbygg og fellesarealer, samt kantine som alle kan benytte seg av.

De siste to årene har det vært økende deltakertall, og det betyr at lag har hatt det ganske trangt i fellesarealene. Men det har gått bra, alle har vist stor fleksibilitet. 1. januar sluttet deltakere fra Andebu og Stokke kommune, da disse kommunene sla seg sammen med Sandefjord. I løpet av våren slutter også deltakere fra Tjøme og Nøtterøy. Deltakere fra Re og Tønsberg skal fortsette her.

Totalt er det cirka 90 ansatte ved TVO. Av disse er cirka 70 lærere. Resten er assistenter og administrativt ansatte. Ledelsen består av 3 avdelingsledere og virksomhetsleder/ rektor.

Rektor og virksomhetsleder i Tønsberg voksenopplæring Solveig Laland sier at det vil alltid være noen utfordringer knyttet til å tilpasse opplæringen godt nok til den enkelte deltakers mål med opplæringen og behov for individuell tilpasning. Likeledes vil det i perioder oppstå utfordringer knyttet til det å skaffe tilstrekkelig kvalifiserte lærere, men TVO har en svært godt kvalifisert lærerstab, og jobber kontinuerlig med å ha tilgang på kvalifiserte vikarer ved økt lærerbehov. Solveig Laland har 30 års pedagogisk erfaring, og har jobbet som rektor på Tønsberg Voksenopplæring siden august 2013. Hun håper at det er godt miljø ved skolen.

Lærer Ingrid Karin Blindheim sier at voksenopplæringsfeltet har gjennomgått store forandringer de siste 10 årene. Tidligere hadde deltakerne rett og plikt til 300 timer norsk og samfunnskunnskap – nå har de rett og plikt til 600 timer, men kan ved søknad få opptil 3000 timer med norskopplæring. I 2004 kom Introduksjonsloven, og mange flyktninger fikk introduksjonsprogram. Det innebærer at de skal ha et fulltidsprogram tilsvarende et vanlig arbeidsår. Introduksjonsdeltakere er på skolen i 30 timer per uke og skal ha språkpraksis underveis i opplæringen. Det er Tønsberg voksenopplæring som skaffer språkpraksisplasser. Deltakerne blir fulgt opp av en kontaktperson i NAV og deltar på IP-møter med kontaktpersonen sin og læreren sin to ganger i året. Introduksjonsdeltakere har mange rettigheter, derfor er mye av skolens ressurser knyttet til å gi dem ulike tilbud. Men det er også andre deltakere på skolen – deltakere med rett og plikt til norskopplæring og betalende deltakere i tillegg til asylsøkere. De får tilbud om norskopplæring 16 timer i uka.

Er norsk vanskelig for deltakerne?

Ja, det er vanskelig, hevder størstedelen av deltakerne, men de snakker, leser og skriver norsk allerede.

Jannet Enger er en 31 år gammel sosialarbeider. Hun kommer fra Filippinene, og hun har bodd i fire år i Norge. I ett år har Jannet lært norsk for å snakke med folk og for å finne jobb her i Norge. Hun valgte TVO fordi hun bodde i Tønsberg og det var den nærmeste skolen for henne. “Det var vanskelig for meg, særlig grammatikk, men systemet på voksenopplæringen er kjempegreit, de hjelper elever for å lære norsk og bli integrert. Jeg kan studere selv hjemme, men det er best på skolen fordi du kan snakke med forskjellige folk”, sier Jannet.

Samsom er en 35 år gammel mann fra Eritrea. Han er gift og har en gutt Even på 7 år. De har bodd i Norge i ett og halvt år.  Da han var i hjemlandet sitt, studerte han på universitet i fem år og fikk bachelorgrad. For noen måneder siden sendte han vitnemålet sitt til NOKUT, og fikk det godkjent i september 2016. Han har gått på norskkurs i ett år på Tønsberg Voksenopplæring, og han vil gjerne jobbe som sykepleier i framtida. Først må han få B2 nivå i norsk, etterpå ønsker han å studere til sykepleier på universitet i tre år. “Jeg synes at norsk er et vanskelig språk, fordi det er mange ord, som ikke følg regler. De fleste preposisjoner er også vanskelige å bruke riktig i setninger. Men det er mange muligheter til å snakke norsk utenfor skolen. Det er for eksempel på dugnad, fritidsaktiviteter, i kirke og på frivilligeaktiviteter”, sier Samsom smilende.

Julia Petrova – Fredriksen er en 26 år gammel kvinne fra Donetsk (Ukraina). Hun er gift med en nordmann, og de har to barn.  Hun har bodd i Norge i 2 år, og har lært norsk i 2 år også. Julia har utdanning som musikklærer, men hun har ikke jobbet som musikklærer her. Hun jobbet som daglig leder i en restaurant tidligere. Den unge kvinnen lærer norsk for å ha et godt liv i Norge og for å snakke med mennesker og å finne jobb. Hvorfor valgte hun Tønsberg Voksenopplæring? “Fordi jeg bor i Tønsberg, og fordi jeg hørte gode omtaler av denne skolen. Jeg tror at andre studier er dyrere. Jeg synes at voksenopplæringssystemet er godt i Norge. Vi er voksne og må passe på oss. For eksempel: hvis du ikke gjør hjemmelekser, forstår du at det ikke er bra. Jeg har norsk mann og 2 barn, som snakker bare norsk. Selv om jeg snakker norsk nesten hele tiden, er grammatikk vanskelig…” forklarer Julia.

Yi Xu er en 34 år gammel regnskapsfører fra Kina. Hun er gift, og har ikke barn, men er gravid nå. De har bodd i ett år i Norge og de trives her. Hun har lært norsk i ett år. Kvinnen valgte TVO fordi mannen hennes anbefalte det og fordi det er gratis. “Jeg synes at det vanskeligste er å snakke flytende norsk. Selvfølgelig kan jeg snakke i butikker og så videre, men det er ikke nok,” sier Yi Xu.

Læreren til disse deltakerne Ingrid Karin Blindheim vil anbefale at deltakere som vil lære norsk, er aktive på fritiden. Det har blitt etablert mange frivillige organisasjoner i den siste tiden. De kan være med i f.eks. Røde Kors eller Frivilligsentralen. Biblioteket tilbyr “språkkafe” , på TVO er det også en språkkafe annenhver onsdag. Hvis du har barn, kan du engasjere deg i fritidsaktivitetene deres. De fleste som lærer et språk, synes lytting er vanskeligst, derfor bør man øve ekstra mye på å lytte til norsk på radio, lytte til folk på bussen, se på norsk TV etc. 

Lærere elsker denne jobben

Lærer Ingrid Karin Blindheim elsker jobben sin og er veldig glad i å undervise og bli kjent med deltakerne på skolen. Hun sier at kollegaene er også veldig hyggelige. Skolen er stor, men fordelen er at det kan lages homogene grupper. Deltakerne blir delt inn i grupper etter spor (Spor 1, 2 eller 3) og etter nivå. Siden de har så mange deltakere, kan de gi hver enkelt person “tilpasset undervisning” (det betyr undervisning som passer ganske godt for dem) i et klasserom med mange andre som har samme behov.

“Det er så spennende å jobbe med deltakere fra andre land. Jeg føler at verden kommer inn i klasserommet med så mange ulike mennesker rundt meg. Jeg tror også at jeg gjør en viktig jobb. Voksne mennesker går på norskkurs fordi de trenger å lære språket for å få jobb og for å bli en del av samfunnet de lever i. Jeg håper at jeg kan bidra til at innvandrere blir integrert i det norske samfunnet. Jeg må også skryte av kollegene mine (som er kjempehyggelige) og av ledelsen ved skolen (som gjør en fantastisk jobb)”, sier Ingrid. Hun har jobbet som lærer i 18 år til sammen, men har hun jobbet ved Tønsberg voksenopplæring (TVO) i 16 år.

Har det vært nye utfordringer i de siste 10 årene?

Situasjonen på skolen forandrer seg etter hvilke typer deltakere som får opphold i Norge. I min første periode ved TVO hadde jeg mange deltakere fra Afghanistan, og mange av dem hadde lite skolebakgrunn. Nå kommer mange flyktninger fra Syria, og de fleste har mye skolebakgrunn. Lærernes oppgaver og utfordringer preges av hvilke mennesker som kommer til oss for å få norskopplæring.

Hvilken lærertype er du?

Jeg er en type lærer som liker å forberede meg godt før undervisningen slik at jeg har ganske god kontroll på timene. Jeg er grundig og liker å forklare ord og grammatikk godt. I timene er det viktig å la deltakerne få være aktive, de bør jobbe i par (to og to) og i grupper. Læring skjer inne i hodet på en person, en lærer kan ikke “overbringe” kunnskap direkte. Det må skje en prosess i hodet på deltakerne. De må tenke selv, øve seg på å bruke nye ord og nye språkfunksjoner, være aktive i sin egen læring. Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap bygger på et sosiolingvistisk språksyn. Det betyr at læring skjer i samhandel med andre – altså når man bruker språket aktivt.

Hva er det vanskeligste i jobben din nå?

Det siste halvåret, høsten 2016, har jeg undervist i Stein på stein, nivå B1. Mange deltakere ønsket å ta Norskprøven i desember, derfor har tempoet blitt altfor høyt i forhold til å lære på en grundig måte. Det liker jeg ikke. Når vi leser lange kompliserte tekster, må man jobbe mye med dem for å forstå, lære og huske. Det har vi ikke hatt tid til. Heldigvis har mange av deltakerne i gruppa jobbet bra hjemme med tekstene, derfor ble resultatet bra til slutt. Noen voksne har en høy alder når de starter på norskkurs, og det kan derfor være vanskelig å lære et nytt språk for dem. Kanskje blir det vanskelig for disse å skaffe seg jobb i Norge, og da kan motivasjonen gå litt ned.

   

Er læreryrket en prestisjefylt jobb i Norge?

I dag er ikke læreryrket prestisjefylt. Det var det før. Hva kan grunnen være til det? Lærerne får flere og flere oppgaver – både i klasserommet og utenfor klasserommet. Elvene er ikke så høflige og har fått mange rettigheter mens lærerne ser ut til å miste sin autoritet. Lønna er ikke spesielt høy med tanke på den lange utdanningen som mange har. Det er ikke så mange menn som jobber som lærere – det er ofte et tegn på at prestisjen går ned.

Er familien din fornøyd?

Familien min synes nok at jeg bruker altfor mye tid på å forberede meg til jobben min, så vi har dessverre ikke så mye tid sammen på kvelder og i helger som andre yrkesgrupper har.

Hva er voksenopplæringssystemets fordeler og ulemper?

“Vi som jobber med voksenopplæring har (de siste 10-15 årene) blitt mer profesjonelle og blitt mer anerkjent i skolesystemet i Norge. Det er bra. Jeg håper vi kan få flere kombinasjoner av norskopplæring og arbeidspraksis, det tror jeg er best for de voksne deltakerne. Kanskje kan man lage flere kurs som arbeidsretter norskopplæringen. Nå har vi et “Helsenorskkurs“ på TVO. Deltakerne på kurset har praksis i helsesektoren tre dager i uka og lærer norsk som de trenger på arbeidsplassen to dager i uka. Jeg ønsker meg flere slike kurs.

Mange deltakere i introduksjonsprogram får introduksjonsstønad mens de lærer norsk. Programmet skal kvalifisere dem til videre utdanning eller arbeid. Mange ønsker ikke å motta økonomisk hjelp fra det offentlige, de vil heller jobbe. Det er et tankekors. Hvilken ordning er best for å få deltakere ut i jobb?”, undrer Ingrid Karin Blindheim.

“Jeg tenker at voksenopplæringssystemet i Norge utfordres kontinuerlig mtp å utvikle seg i tråd med samfunnets og den enkeltes behov. Det gjør voksenopplæring til et spennende område å jobbe i. Det krever kompetanse og fleksibilitet og evne til kjapp omstilling av alle som jobber her. Voksenopplæring er i ferd med å ta sin rettmessige plass i det norske opplæringssystemet, noe som understøttes av nasjonale myndigheters fokus på livslang læring og behovet for utdanning som kvalifisering til varig tilknytting til arbeidslivet”,  forteller rektor Solveig Laland. Hun håper at denne skolen skal være veldig nyttig i framtida også. Skolen er i delvis omstilling med tanke på at det etter hvert vil være to, og ikke seks, kommuner som skal samarbeide om opplæringstilbudet til voksne. De ønsker å delta i, og være premissleverandør, til planlegging av skolens framtidige plass i den kommunale helheten. Videre ønsker de å bidra til det viktige arbeidet som er i gang i Tønsberg kommune  med å skape så gode og helhetlige kommunale tjenester at de voksne innvandrerne integreres og inkluderes i lokalsamfunnet og får gode liv som aktive medborgere.

***

Stor takk for læreren Ingrid Karin Blindheim!

Jurgita Jur tekst og foto